Eliteserien 22 sender Pondus noen veldig blandede signaler til naboene Tito og Baltazar, og Günther finner den hårfine grensen mellom fotmassasje og kiling. Jokke børster støv av et par gamle alligatorskinnstøvler som muligens er mindre behagelige for eieren enn for alligatoren, og Roger får endelig innvilget audiens på Bladkokeriet. Eddie gjør tiårets scoop på Pondus’ pub – for lokalavisa, altså – og Jokke tipper tolv rette, bare ikke på tippekupongen. Dessuten: Fire ruter med heftig Pink Floyd-soundtrack.

Pondus Eliteserien samler alt av Pondus, i kronologisk rekkefølge og stort format, med kommentarer av Øverli selv og et innblikk i den omfattende seriekarrieren hans.

I denne utgaven hyller Pondus avisstripene med et dypdykk i en av de viktigste forutsetningene for den norske stripegullalderen: Sangerne hadde Idol, kunstnerne har Høstutstillingen, men serietegnerne hadde stripekonkurransen og gjesteseriene i Dagbladet.  Tore Bjørkeli spør seg hva i granskauen som skjedde med Pink Floyd, og journalist Erik Valebrokk disker opp med et fett forord.